Lasse Jangås, debattredaktør Nordlys

Mot Fylla har spurt en rekke kjente mennesker om deres forhold til julebordsfylla.

1) Hva er din pinligste og/eller morsomste julebordopplevelse? 

– For mange år siden var jeg på et julebord der to av de mange gjestene viste seg ikke å høre hjemme der. Det var et stort julebord der alle trodde at de to var partnere eller bekjente av noen av de andre ansatte. Det var de ikke. Men ingen forsto det før etterpå. Godt gjort.

2) Er du flink til å si fra hvis folk går over streken? Hvis ja, hvilken taktikk fungere best?

– Nei. Den norske julebordtradisjonen gir et slags amnesti for ubegrenset inntak av alkohol, og det er vanskelig under slike forhold å fortelle folk at nok er nok.

3) Har du fått gult eller rødt kort på julebord av venner/kollegaer noen gang? Hvis ja, hva gjorde du for å fortjene det?

– Nei, men det burde jeg garantert ha fått. Jeg sluttet å drikke alkohol for fem-seks år siden, men før det ble det som regel altfor mye under julebordene.

4) Hva synes du om den norske julebordfylla? 

– Selve julebordtradisjonen er glimrende, at de ansatte møtes til en middag og fest etter et år med hardt arbeid. Men ofte kan selve utførelsen være ganske lite sjarmerende, jamfør det jeg sa om den uskrevne regelen med «amnesti» for inntak av drikke. Jeg understreker at jeg selv har vært en «ivrig» del av dette, så jeg har overhodet ingen grunn til å snakke ned andre, men som edru «observatør» ser man jo alt med litt andre øyne.

5) Hva er ditt beste råd for å ha det morsomt på julebord? 

Jeg tror kanskje det har med innstillingen til hva julebordet skal være å gjøre. For noen – men langt fra alle – blir det en mulighet til å ta en «lovlig» rotbløyte, der man gjerne har startet før julebordet begynner, og da går det jo som det går. Jeg snakker her av egen erfaring. Og så er det selvsagt det praktiske rundt middagen, at man sitter lenge ved bordet og gjerne bevilger seg selv noen akevitter underveis. De merker man jo sjelden før man reiser seg etter middagen, og da er det som regel litt seint.

Akevitten har nok gjort mye for at norske julebord har fått det ryktet det har fått. Kanskje er det lurt å bestemme seg litt på forhånd, for hva julebordet egentlig skal være. Men for mange er det jo vanskelig å stoppe når man først er i gang, og når det i tillegg på en måte er greit å bli full fordi det er julebord, blir det jo ikke så lett å begrense seg ved å lage seg regler på forhånd.

Samtidig må det jo understrekes at veldig mange har et helt ok forhold til alkohol og klarer seg fint på julebordene. For å ha det hyggeligst mulig er det nok greit å holde seg til dem som er måteholdne og kanskje styre unna de som har tatt på seg «den gule ledertrøya» tidlig i løpet. Men jeg vet jo selv at dette ikke er enkelt. Kanskje kan man bli enig med seg selv om å droppe akevitten til maten.

Jeg føler at jeg har det hyggeligere på julebord nå som jeg ikke drikker selv, men samtidig mener jeg jo ikke å ta til orde for alkoholfrie julebord. Mange klarer seg jo fint, og jeg er ikke imot at folk hygger seg med litt god drikke på fest. Men julebordet er en vanskelig øvelse for dem som har en hang til å drikke for mye, for her er det på en måte lov.